Tankepause s.20

DUALISME

Dualisme (lat.: dualis) betyr todelt, og går ut på at man trenger to uforenlige grunnbegreper for å forklare tilværelsen, f.eks. kropp og sjel, godt og ondt. - www.wikipedia.no

Jeg mener kroppen er en, alt som har med kroppen å gjøre er samlet inn i ett menneske.
Det at kroppen å sjelen er to forskjellige og at sjelen har tankene og kroppen er kun i fysisk kontakt med omverden, tankene, fornuften og tvilen er i kroppen. Det er med på å bestemme hvordan kroppen reagerer i forskjellige episoder i livet og derfor ser jeg på kroppen som en for at alt flettes sammen uansett.

Tenkepause s.22

Menneskerettighetserklæringen.

Det sies at alle mennesker er født frie og med samme rettigheter, noen mennesker blir faktisk født inn i kriger og får ikke friheten de fortjener. Jenter i visse u-land blir ofre for kvinneundertrykkelse og har ikke noe valg om hva som skjer i livet deres fra de er små av, de får ikke kontrolere utdanningen sin, hvem ektemannen er eller om de har barn eller ikke.

hvert menneskes rettigheter går ut fra forskellige faktorer, hvor du kommer fra, kjønn, alder, bakgrunn, religion og farge. Dette skaper minioritetsgrupper i samfunn og land, menneskerettighetene sier ingenting om at mennesker skal bli sett ned på så hvorfor skjer dette når vi har menneskerettighetserklæringen... Jo, fordi alle mennesker har ytringsfrihet til å si og mene det de vil og dette blir mange ganger misbrukt for å ta rettighetene fra mennesker.

Derfor svarer jeg nei til at alle har samme rettigheter og muligheter for det har vi ikke.

Religion i samfunnet

Hvilke funksjoner har religion i samfunnet vårt i dag?

"En religion er et trossystem som gjerne forutsetter eksistensen av en høyere/dypere makt, og kan defineres som et tankesett som forsøker å gi kunnskap om ting vi ikke kan oppleve med våre sanser eller rasjonelle tankegang."

Dette er en av de mange definisjonene på religion, og det hele er at en høyere makt finnes og vi skal leve etter dem.
Problemet her blir da at forskjellige religioner har forskjellige makter og guder og disse har igjen forskjellige regler som skal følges og av ulikheter kommer konflikter.

Det har flere ganger oppstått konflikter pågrunn av religioner, en ting som er veldig aktuelt er jo bruk av Hijab på skolen, som uniform å generelt.

Det at religioner mikses sammen i et samfunn gjør at det samfunnet blir multikulturelt. Dette burde egentlig være veldig positivt, men noen tar sine religioner å religionens skikker så alvorligt at de glemmer landets lover og regler.
I et samfunn med forskjellige religioner oppleves også undertrykkelse og det blir dannet minoritetsgrupper, som igjen skaper problemer hos de som er i disse gruppene.

Selv om religioner kan samle mennesker i grupper, noe som er positivt, er det vanskelig å samle alle religionene sammen i et samfunn.

Alle mennesker skal ha samme rettigheter og skal få lov å tro på det de vil, men man må lære seg å akseptere andres meninger og trosretninger!!
Skal du få lov å tro på det du vil å ha den religionen du har må du akseptere at ikke alle tenker likt som deg. Det er utrolig viktig å akseptere andre for dem de er ellers oppstår konflikter som f.eks krig, store eller små.

Religion sky

Sammensatte tekster

SAMMENSATTE TEKSTER

Sammensatte tekster er tekster der flere uttrykksformer benyttes for å få frem et budskap. Dette kan omfatte alt fra en kombinasjon av bilde og tekst til kombinasjoner av tekst, film og lyd.

Illuminerte manuskripter der bildene utdyper teksten er tidlige eksempler på sammensatte tekster. Senere kom aviser som gjorde sammensatte tekster til et dagligdags fenomen. I nyere tid har publikasjon på internett gjort det mulig å lage langt mer avanserte og kompliserte tekster, med animasjoner, video og lyd integrert som en del av teksten.


Lysbilde:

Globalisering av språk.

Språk i forandring – en spennende reise!

Globalisering er en stadig stigende kulturell og økonomisk utveksling mellom de forskjellige verdensdelene.

Det er på denne måten språket vårt blir forandret, måten vi snakker på dras bare mer og mer bort fra vårt opprinnelige språk.

Med tanke globalisering av språket vårt er det jo handel, arbeid og migrasjon som gjør at språket forandres, mennesker som er fra andre land får kanskje internasjonale jobber i Norge. Organisasjoner som NATO, FN og EU er internasjonale organisasjoner som har medlemmer og arbeidere fra flere land noe som kan skape språkforandringer.

Det at vi lærer språk fra andre og at andre ikke lærer norsk er at vårt språk er vanskelig for andre å lære, vi har bokstaver som andre språk ikke har derfor blir det vanskelig å globalisere det norske språk slik at andre bruker det.

Det at det norske språk får innspill fra andre språk syns jeg er positivt for at vi lærer hvordan vi kan kommunisere med mennesker fra mange forskjellige land og kulturer.

Når det gjelder språket vårt og måten vi snakker til hverandre på har vi innvirkning fra land over hele verden, de fleste slagordene vi bruker stammer fra Amerika og det amerikanske språket.

grunnen til det er at vi vet at alle forstår hva vi sier når vi bruker engelske ord. ”chill”, ”bæd”, ”shit”, ”wow” og ”gudd” er blitt ord jeg og mine venner bruker på en daglig basis og det at alle forstår hva det betyr er ikke noen overraskelse i gjengen, det er en selvfølge.

Det er ikke bare slangspråket som får innvirkning fra andre land, ting vi har i Norge heter det samme på norsk som på andre språk f.eks sofa, croissant, mobil, pc og iphone er ting som brukes i hverdagen og ingen tenker på at disse orda egentlig er amerikanske og norske.

Hadde vi kommet til Amerika og sagt ”sofa” eller ”mobil” hadde de med en gang vist hva vi mente, kommer vil til Frankrike og sier ”croissant” så får vi det samme som vi får hjemme i Norge.

Språket kommer alltid til å være i forandring og nye ord kommer alltid til å oppstå, det blir spennende å se i fremtiden hvordan språket vårt har blitt i forhold til nå og hva som har blitt forandret i både slangspråk og det skriftlige språket.

RESTER, Helle Helle

Kjøreplaner

Novellen omtaler en mann og en kvinne som møtes en kveld på en fest. De bestemmer seg for å gå tur på stranden og ender opp med å ha sex, selvom mannen allerede er gift med sin kone.
Mannen skal kjøre dama til en stasjon etterpå fordi han er redd at kona skal finne ut at han har vært utro, de kjører gjennom en skog der de kjører over en rev. Reven dør ikke, men blir veldig skadet.
Mannen greier ikke å drepe reven for å lindre lidelsen, han kjører derfor videre der de finner ut at siste tog har kjørt.
De kjører derfor tilbake ogg finner reven liggende i veikanten og da sier mannen at etter han har sluppet dama av skal han tilbake og drepe reven.
Han kjører dama tilbake til festen der hun ringer etter taxi, mens hun venter kjører mannen tilbake oog skal drepe reven.
Taxien kommer og dama kjører gjennom skogen og ser da mannen sittende med en spade i hånden, men han har enda ikke greid og drepe reven.

Novellen viser ikkr til noe spessielt, det er bare en vanlig kveld med de menneskene novellen innholder.
Novellen blir fortalt med jeg-fortelle, språket i novellen er veldig hverdansglig med litt banning og slik. Teksten er lett å forstå og inneholder ikke mange tillegsord.
Det er kvinnen som forteller historien, men mye av teksten er opbygget av direkte tale.
Den er kronologisk opbygget, men med spring i tiden på for eksempel hvor det står: ”Han tager min hånd og jeg lader ham gøre det, jeg fryser, sandet er vådt og sætter sig fast i mit hår.”

I teksten må man tenke seg til hva som har skjedd, personer og miljøer blir grovt beskrevet.
Man får vite at mannen er biolog og har netopp kommet hjem fra Canada etter 4 år og han er lykkelig gift med sin kone siden skoletider.
Man er nødt til å tenke seg selv til hva som skjedde.
Fortellern får vi ikke vite noe særlig om, hun forteller egentlig bare om de andre rundt seg, men hun virker litt fortapt.
Hun har ikke kontroll over hva som skjer rundt seg og lar bare alle og alt rundt henne styre seg selv.
Det virker som om hun ikke har dårlig samvittighet for at hun har hatt sex med en gift mann og når hun møter konen hans virker hun også helt normal.
Hun har gitt opp livet og lever i et tomrom som ingen prøver at redde henne ut av, dette er kansje fordi det ikke bare er hun som har d slik.

Det virker som om kona vet at mannen er eller kommer til å begå utroskap, hun har kun akseptert det siden de har vært gift så lenge og er likke like flinke til å kommunisere med hverandre og finne ut av problemer. Det blir bare verre og verre med tiden.

Meningen med teksten er å vise hvordan alle er sammen om å være alene. Ting vi snakker om og ting vi gjør med hverandre er som regel ikke noe verdifullt, vi eksisterer bare i samme verden og slik kommer det alltid til å være.

ARTIKKEL

Tittelen
Tittelen skal kort oppsummere hva artikkelen handler om. Her gjelder det å være kreativ, slik at du fanger leserens oppmerksomhet. Det er tittelen som selger!
Innledningen
Innledningen bør ikke være for lang, og den bør ha sammenheng med neste del, nemlig hoveddelen. Den skal - som overskriften - kort fortelle hva artikkelen handler om, men her med flere ord. Husk å prøve og fange leserens interesse her; bruk virkemidler som får leseren lyst til å lese videre. Et eksempel er at du utelar den mest vesentlige informasjonen - bare hinter til den - slik at leseren blir nysgjerrig, og klikker seg inn for å lese resten.
Hoveddelen
Skal i grove trekk gi mye informasjon på kortest mulig tekst. Artikler kan gjerne ha flere synspunkter på en sak. En artikkel skal være saklig og oversiktlig. Det er saken du skriver om som skal stå i sentrum, ikke du som skriver, men du har lov til å ha meninger om det du skriver om. Du skal på en måte diskutere med deg selv i artikkelen, men på en oversiktlig og saklig måte. Samtidig må du huske å være objektiv, og ikke gjøre artikkelen om til et blogginnlegg.
Det kan vær nyttig å gi konkrete eksempler som kan belyse det emnet du skriver om. Hvis du vil vise til noe andre har sagt eller skrevet, må du sette det i anførselstegn og ikke endre på noe av uttalelsene. Du må også oppgi navnet på personen som har ytret det.

Isolert sett er det bare fem ting du må huske på å skrive om når du skal skrive en god artikkel: hvem, hva, hvor, hvorfor og når. Klarer du å - gjerne indirekte - svare på disse spørsmålene i artikkelen din, har du skrevet en god artikkel. Såfremt norsken din er passe god også da, selvsagt.

Ta for øvrig gjerne med noen bilder som er relevante og/eller passer inn med det du skriver om.
Avslutningen
I avslutningen kan du gjerne - hvis det er mulig - komme til en konklusjon. Den kan også ta opp tråden fra innledningen, eller den kan være en tankevekker. Avslutningen er en god plass å gi uttrykk for dine egne meninger, men husk å uttrykke disse på en mest mulig objektiv måte.

Bruk av data på skolen/i undervisningen.

Pc i skole har tidligere vært sterkt omtalt, er det positivt? negativt?

Internett er full av lærdom, men spillene, facebook og msn er ganske fristende for ungdommene i de kjedelige timene på skolen.

Høsten 2007 kom avtalen, alle elever i videregående skoler skal ha en bærbar pc til skolebruk, avtalen gikk ut på at det skulle bli satt fokus på digital kompetanse.
Til å begynne med virket dette som en kjempe god plan, men litt etter litt ble alle mer skeptisk til pc-bruken i skoletimene.
Elever som er skolelei gjemmer seg ofte bak skjermen og spiller spill, chatter med andre og følger ikke med på hva som skjer i timene og hva læreren snakker om.

Flere undersøkelser beviser at karakterene til elever har gått ned etter datamaskinene kom inn i klasserommene, det blir vanskeligere for elever å følge med i timene og dette går utover lærerne og deres tålmodighet mot elevene.
Selvfølgelig er ikke dette et tilfelle som gjelder alle elever, men et flertall har problemer med å holde seg borte fra facebook, spillene og andre nettsider som stjeler oppmerksomheten deres.

Pc-bruk kan også være positivt til å finne stoff til stiler, prøver eller oppgaver og til å holde kontakt med lærere og andre elever.
Ofte har jeg selv brukt nettet til skoleoppgaver og til å få informasjon, men i skoletimene er det vanskelig å fokusere på læreren

Jeg tror selv jeg hadde konsentrert meg mer hadde jeg ikke hatt datamaskinen med meg i timene. Ideen om å forberede oss til de digitale verktøyene som kommer senere når vi skal ut i arbeidslivet er ganske positivt, men jeg føler ikke at jeg lærer noe spesielt med å ha pc'en med meg.
Datamaskinen blir som regel kun brukt til å skrive på, noe som er greit siden da lagres det, men slettes det så har du ikke leksene dine lengre og lærerne tar ikke hensyn til dette.

Jeg tror at hadde vi brukt de gamle metodene og brukt datamaskiner av og til hadde vi hatt mindre juks, høyere karakterer og blidere lærere.

Sauda

SAUDA

I vinterferien, fra søndag til onsdag, var jeg og 5 jenter på tur til sauda!
Vi leide en liten 4-manns hytte der vi bodde i 4 dager:D!
Søndagen slappet vi bare av meg taco og film på tv, vi sovnet sent og våknet tidlig dagen etterpå.

Mandagen var været FANTASTISK, helt utrolig deilig i stå på snowboard når sola skinner og snøen ikke er for hard, en veldig vellykket dag!
Denne dagen greide også to av jentene som var med å rive ned kjøkkenskapet og knuse så å si alt inni, hotellet som eier hyttene måtte gi oss ny kjøttdeig slik at vi kunne få lasangen vi mistet pga glasskår.. UTROLIG morsomt!!
Tirsdag yret det ned små dråper med regn, ble litt deppa når vi våknet og så ut vinduet..
dette forandret seg når vi kom opp til trekke og kjente den kjempe myke deilige snøen, vi koste oss kansje mer en mandagen faktisk:O!
Vi tok turen inn til sauda sentrum der vi spiste på en liten koselig resturang med navn "Mama Rosa" der hadde de kebab, pastaretter, kjøttretter og pizza, utrolig god mat!
Jeg og Kristine lagte brownie-kake til anette siden hun hadde bursdag på onsdagen, kaka var kjempegod!


Onsdag var det ryddedag, vi ryddet ut av hytta til kl.12 og måtte sitte på pizabakeren/mix i sentrum å vente på bussen med all bagasjen, bagasjen var ikke mye lett heller...
Bussen kom og vi ble kjørt til båten som da kjørte oss hjem til Stavanger!

Jeg digger vinterferie!!

Ukens blogginnlegg.

Jåttå videregående skole.



Jåttå er en utrolig fin skole med mye plass til både elever og lærere, med plass til 1000 elever og nesten 200 lærere i selve bygget og 150 ved hinna avdelingen.
Inne i bygget er vi omringet av naturlig lys utenfra og en del store planter inni bygget.
Med en fin kantine, bibliotek og flere klasserom er jåttå videregående den skolen med flest søkere til året 2008-2009 og minst prosenttall av elever som slutter i løpet av skoleåret.
På skolen har vi flere fag; almen påbygg, idrett, helse og sosial, salg og service, byggfag og elektro.

Skolen vår er FIIIN!

Henrik Ibsen - Hedda Gabler

1. Hedda er forelsket i Løvborg. Konflikten er at Hedda er gift med Jørgen, Tesman, men kun for penger.
   Hun har giftet seg med en mann kun for penger og er forelsket i en annen mann så hun sliter med indre konflikter.
   
   

2. Dramaet er skrevet i Ibsens psykologiske dramaperiode og det hører hjemme her fordi stykket er et drama der Hedda skaper drama rundt seg hele tiden og skaper psykologiske hendelser i dramaet.
   
   

3. Hedda er en ung, pen og ganske frekk kvinne som ikke snakker pent til andre mennesker. Hun virker ganske nyskjerrig med at hun liker å skape drama. Selv om hun sliter med enkelte følelser innvendig er hun flink til å skjule dette med å virke selvsikker helt til dagen hun ikke takler mer.
   

4. Hedda kan virke maskulin på den måten at hun har en litt maskulin måte å snakke på, og intressene hennes kan også virke litt maskuline i med det at hun liker å skyte eplene i hagen.
   Tesman er ganske feminin med at han viser mye kjærlighet og er en åpen person.
   
   

5. Pågrunn av at foreldrene til Tesman døde tidlig i hans liv har tante Juliane fått en stor rolle ved å ta vare på Tesman i oppveksten.
   
   

6. Miljøet i stykket er et gammelt hus med en stor hage. Stuen er veldig mørk og har en gammel stil.
   De får ofte besøk og prøver å virke rike og lykkelige ved måten de bor på.
   
   

7. Ibsen kalte Hedda for Hedda Gabler, fordi de aller fleste kjente Hedda som Hedda Gabler og ikke Tesman.
   Det er for å vise at hun var en egen person, og at hun var unik og sta.
   
   

8. Hedda klarer ikke å ta ansvar for egne hendelser og budskapet er at du må ta ansvar for det du gjør og hvordan du lever.
   Hedda er uansvarlig og prøver å slippe unna konsekvenser.
   
   

9. Kontrastene mellom Løvborg og Tesman er at Tesman skriver om gammle dager i middelalderen mens Løvborg skriver om fortiden.

Kvitebjørn kong salemon-eventyrtrekk

KVITEBJØRN KONG SALEMON

-Eventyret ”Kvitebjørn kong Salemon” er et undereventyr.

-Tretallsregelen blir brukt flere ganger: kongen hadde tre døtrer, kongsdattera og bjørnen levde sammen i tre år, de fikk tre barn, hun kom til tre stuer, fikk tre reiser og hun var tre netter hos bjørnen i hjemme til trollkjerringa.

-Eventyret blir fortalt i kronologisk rekkefølge. Det begynnerr med begynnelsen og fortellingen blir skrevet etter hvert som fortellingen skjer.

-Det brukest kjente figurer i eventyret og de fleste er enten gode eller onde. for eksempel: ei god prinsesse, onde søstrer, ein bjørn som egentlig var eit menneske, ei ond trollkjerring.

-Det finst ikke tid- og stadfesting.

-Innledningen viser et problem, problemet blir løst med hjelp av gode mennesker, de seirer over det onde og lønn for strevet kommer i form av bryllup.

TOMMELITEN!

Den norske versjonen:
Tommeliten var en gutt som var kun en tomme høy, moren sa til tommeliten at det var på tide å gifte seg og tommeliten skulle gifte seg med prinsessen.
Tommeliten døde av at han skulle spise grøt og nådde ikke bort til smøret så han skulle sette seg på kanten av smøret men datt uti smørøyet og druknet.

Den engelske versjonen:
Det var en kone og en mann son så veldig ønsket seg et barn, om han så var kun en tomme høy. Trollmannen Merlin ville gi dem en sønn som var en tomme for han syns det virket morsomt.
Tommeliten ble hans navn, han hadde venner i skogen som sydde klær til ham og passet på han.
Han var utrolig nyskjerrig og uskikkelig og havnet oppi flere skumle eppisoder, blandt annet grøten, kua, kjempen, ørnen og når han og faren skulle pløye.
Han møtte kong Arthur som ble veldig glad i Tommeliten og passet på at han hadde alt han trengte.
Han ødela grøten til kongen og kong arthur ble veldig sint og ba kokken passe på lille Tommeliten så han ikke stakk av, men Tommeliten kom seg bort og hoppet på ryggen til en sommerfugl og endte opp tilbake til kongen igjen.
Fedronningen tok Tommeliten med seg til eventyr land der han var i 7 (70) år.
Da han skulle besøke kong Arthur igjen var kongen og de andre døde og England hadde fått ny konge som også likte Tommeliten.
Tommeliten døde av giften til en edderkopp.

Eventyr:
Begge eventyrene inneholder dyr, den engelske versjonen mer en den norske, og det inneholder også mer fantasi en det norske.
Det norske inneholder innledningsloven og loven om handlingsenhet.
Det er tallmystikk i den engelske, det er 9 hendelser som skjer med tommeliten og han er i eventyrland i 7 år.
Det er egentlig to helt forskjellige fortellinger med samme navn.

NASJONAL og INTERNASJONAL
Intenasjonal for de bruker samme struktur i diktingen, og nasjonal for de bruker nasjonale trekk som f.eks hoff i engelske folkedikt og kongsdatter i norske dikt.
De bruker det aktuelle landet og tar nasjonaltrekk derfra og setter det inn i diktingen.

Nasjonalromantikken

Nasjonalromantikken
Nasjonalromantikken var en kulturhistorisk periode som hadde sitt opphav i strømninger i den tyske kulturkrets for 200 år siden. Nasjonalromantikken fant sine særegne uttrykk både innen billedkunst, arkitektur, filosofi, historieforskning, folkloristikk og litteratur. Innen bildekunsten varte perioden i Norge fra ca. 1840 til 1855. Nasjonalromantikken var en avart av romantikken, som var den dominerende tankestrømningen i Europa på denne tiden. I romantikken var det følelser som stod i fokus. I nasjonalromantikken ble, som navnet sier, nasjonalfølelsen den viktigste.

Dette var tilfellet innen de fleste kunstarter. I arkitekturen brukes nasjonalromantikk som en samlebetegnelse på flere stilarter som en fase innen historismen fra slutten av 1800–tallet fram til etter 1. verdenskrig. Innen norsk trearkitektur regnes dragestilen fra før 1900. Større bygninger kjennetegnes ved bruk av grovhugget stein (råkopp), som motvekt til eller reaksjon på tysk klassisistisk pussarkitektur. Ornamentikken i jugendstilen tar opp vikingtidens dyremotiver og stavkirkedekor for å symbolisere det norske.

Edvard Grieg var en framtredende representant innen musikk.


Bakgrunn
Bakgrunnen for den nasjonalromantiske bevegelsen er å finne i verkene til presten og filosofen Johann Gottfried Herder. Han ga støtet til en nydefinering av begrepet "folk", gjennom sin utgivelse av folkeviser. I forordet til denne boka påviste han at alle folkeslag i verden besatt, og hadde rett på, sine separate kulturuttrykk. Herder ble gjennom dette opphavet til begrepet folkevise, folkekultur, og i videre forstand nasjonalkultur. Parallelt med Herders arbeid påviste Montesquieu maktfordelingsprinsippet, og Rousseau folkesuverenitetsprinsippet. Disse tre faktorene skulle med tiden flyte sammen i nasjonalromantikken, og i undertrykte folks streben etter selvstyre.


Tyskland var først ute. Det tyske kulturområdet var splittet i en rekke småstater, og hadde utover en språklig enhet ingen politisk samling. Clemens Brentano og brødrene Grimm tok tidlig initiativet til samling og katalogisering av tysk språk, og gjennom dette arbeidet oppdaget de også en stor samling eventyr og sagn - en kulturarv som hørte hjemme i folket. Dette både bekreftet og styrket Herders kulturtanke. Brentano var først ute, og mellom 1805 og 1808 gav han ut Des Knaben Wunderhorn, en samling tyske folkeviser. Utdrag av denne samlingen ble senere oversatt til norsk av Henrik Wergeland, og tonesatt av blant andre Brahms. Selve utgaven ble mønster for senere utgaver av folkedikting i andre land.


I Norge knyttes nasjonalromantikken først og fremst til det nasjonale gjennombrudd som fant sted omkring 1840. Norge hadde fått sin frihet, så nå måtte man finne fram til et norsk kulturuttrykk. Andreas Faye hadde alt gitt ut en samling sagn i 1833, men Henrik Wergeland erklærte at dette ikke var på langt nær nok.

«...nu have saamange 100 præster færdets inde i Dalene siden Vi bleve fri og alt Nationalt fikk sin rette Værdi igjen, uden at have enten samlet eller berettet noget om Folkesangen derinde. Og dog har der været mange poetiske Dilettanter imellem dem, som synes skabte til et saadant hverv. Men Kjærligheden maa drive dette. Alt hvad vi kan opvise af saadanne Foretagender, er Fayes Sagn, et Rygte om at Præsten Wolff skal have samlet nogle fra Thelemarken og en samling av "Dialektsange" (saa har man opgivet mig dens smagløse Titel), som nu skal være under arbeide - en skjald maatte gjennemvandre Norge forat opdage dem; men da maatte han ikke ligge i Præstegaardene. Kommer jeg på Landet, skal jeg udrette noget». (brev til Frederika Bremer, 5. februar 1840).
Det arbeidet Wergeland etterspurte kom i gang for alvor etter 1840. Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger begynte samling av folkeviser mindre enn to år etter, og ettersom den «nasjonale kulturen» ble oppdaget og formidlet gjennom konserter og utgivelser, vokste begeistringen i det urbane Norge. Den musikalske innsamlingen begynte med Ole Bull og fortsatte med Lindeman. Et norsk musikkuttrykk, visste Bull, måtte ta utgangspunkt i den norske folkemusikken - og løsningen kom i møtet med Myllarguten i 1831. Slåttemusikken ble svaret. Toppen av den nasjonalromantiske stemningsbølgen kom i 1849. Da ble det holdt en rekke forestillinger og konserter, og Myllarguten ble presentert for et urbant publikum, og straks hyllet og romantisert.

Nasjonalromantikken i Norge kan deles i to typer. På den ene siden har vi et poetisk svermeri, gjerne båret oppe av den poetiske realismen. Her finner vi diktere som Welhaven og Andreas Munch. Man er opptatt av naturen, hyller den inn i mystikk, svermer for det norske bygdelivet, men mener samtidig at det i sin umiddelbarhet ikke er dannet nok - kunsten må foredles. Den ville natur, hvor interessant den enn er, må temmes. Mange av de ledende forfatterne i nasjonalromantikken var tilknyttet «troppen» eller Intelligenspartiet. Dette gjaldt til og med Vinje i unge år.

Da den unge Henrik Ibsen oppførte skuespillet Sancthansnatten i Bergen i 1852 var det nettopp dette han drev gjøn med. Han forsto godt at holdningen kunne være både sentimental og fordomsfull. Reaksjonen på stykket fra den samme kulturleiren var slakt, og Ibsen satte aldri opp stykket igjen. Som en konsekvens av disse holdningene skrev Ivar Aasen en artikkel om Norskhed og dannelse. Dette var åpenbart to ulike størrelser, konkluderte Aasen. Nasjonalromantikken synliggjorde dermed også en ganske uoverstigelig kulturkløft, som skulle komme til å være et kulturpolitisk problem i Norge til langt opp i nyere tid (jmfr. språkstriden).

På den andre siden har vi en mer vitenskapelig orientert retning. Her finner vi samlerne Asbjørnsen og Moe, Magnus Brostrup Landstad, Ivar Aasen, og endelig Eilert Sundt. Disse går inn for å ta bygde- og folkekulturen på alvor, samler inn og skriver ned, og legger fundamentet for folkeminnegranskingen og etnologien i Norge. De kalles ofte nasjonalrealister heller enn nasjonalromantikere.

Språkstriden gjorde seg også gjeldende under nasjonalromantikken. Nå som Norge var et fritt land, mente mange at vi også trengte et eget språk. Forslagene var mange, men til slutt endte vi opp med det som skulle utvikle seg til dagens nynorsk og bokmål. Ivar Aasen og Knud Knudsen er sentrale navn her. Fornorskningsstrebet hadde alt begynt med Henrik Wergeland, som spådde at Norge ville ha sitt eget skriftspråk «før aarhundredet nedrødmer».

Sveits og nasjonalromantisk maleri
Sveits var i likhet med Norge en på flere måter ung nasjon, som fikk sine nåværende grenser og selvstendighetsstatus i oppgjøret etter napoleonskrigene, dvs omkring 1814.

Også der ble det opplevd som viktig å finne fram til særtrekk. Plasseringen sentralt i Europa, gjorde dette både lettere og vanskeligere. De fleste europeiske kunstnere som ville besøke Italia, reiste gjerne over de sveitsiske passene. Enkelte av disse, som f. eks. Jacob van Ruisdal laget «nordiske» landskaper allerede på 1600-tallet.

I malekunsten møttes norske og sveitsiske malere i dyrkingen av den uberørte natur, med fjell, breer, fosser og små vann eller tjern. Landskapet ble hovedtema i bildene, gjerne med kjente landemerker. Flere av bildene ble overført til raderinger som ble solgt i store opplag til oppheng i bedrestilte borgerhjem.

Kjente navn i sveitsisk malekunst i perioden er: Alexandre Galame (1810 - 1864), Francois Diday (1802 - 1877), Barthélemy Menn (1815 - 1893), Wolfgang-Adam Töpffer (1766 - 1847) og Caspar Wolf (1753 - 1783) som hadde en funksjon i sveitsisk nasjonalromantikk som lignet på Peder Balkes i Norge.

En del norske kunstnere bidro forøvrig med bilder med sveitsiske motiver, som f. eks. Johan Gørbitz, Knut Baade og Thomas Fearnley.

(Avsnittet bygger på informasjon fra en utstilling om temaet som har vert vist i Tromsøs og Bergens Kunstmuseer)

Forfattere
Johan Sebastian Welhaven (1807–1873)
Henrik Wergeland (1808–1845)
Ivar Aasen (1813–1896)
Knud Knudsen(1812–1895)
Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870)
tidlig Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910)
Camilla Collett
Peter Chr. Asbjørnsen (1812–1885)
Jørgen Moe (1813–1882) (Samlet inn eventyr)

Malere
Erik Bodom (1829 – 1879(?))
Knut Baade (1808 – 1879)
August Cappelen (1827 – 1852)
I.C. Dahl (1788–1857)
Thomas Fearnley (1802 – 1842)
Hans Gude (1825–1903)
Lars Hertervig (1830–1902)
Adolph Tidemand (1814–1876)
Peder Balke (1804–1887)

Komponister
Edvard Grieg (1843–1907)
Ole Bull (1810–1880)
Johan Svendsen (1840–1911)
Halfdan Kjerulf (1815–1868)
Rikard Nordraak (1842–1866)
Agathe Backer Grøndahl (1847–1907)

Romantikken

Historisk bakgrunn


Den franske revolusjon i 1789 la et viktig grunnlag for utviklingen av romantikken
Borgerskapet fikk politisk makt, monarkiet og adelen og adelen fikk sin makt redusert
Liberalismen vokste fram med krav om politisk, økonomisk og kulturell frihet for borgerskapet
Stadig sterkere krav om menings-, tros- og ytringsfrihet
Stat og kirke skulle ikke lenger kunne bestemme hva den enkelte skulle mene, staten skulle tjene enkeltindividet. Ikke omvendt som tidligere.
Nasjonalismen vokste fram - holdningen til enkeltindividets rettigheter. En hovedtanke var at et lands grenser skulle følge folkegrensene - de etniske grensene.
Nasjonalismen skapte en rik nasjonal litteratur der hovedinteressen var rettet mot landets natur, historie og folkeliv
I Norge førte den historiske utviklingen til oppløsningen av unionen med Danmark og opprettelsen av Norge som selvstendig stat i 1814.
* Grunnloven av 1814 var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 og den franske revolusjonens frihetstanker

Grunnloven av 1814 ble sett på som radikal, den ga for eksempel flere gruper stemmerett enn vanlig.
Det ble viktig å understreke Norges nye rolle som egen stat etter at den nye unionen med Sverige trådte ikraft etter 1814
Litteratur og kunst vil ofte ha en nasjonsbyggende funksjon (felles identitet)
Skriftspråket var fortsatt dansk, og dansk kultur dominerte i overklassen
Nasjonalismen poengterte at et folk skulle ha sin egen nasjon
Dersom bønder og andre skulle ha en mulighet til å få økt sin politiske makt så måtte de føle seg trygge i sitt eget språk/sin egen kultur



Romantikken generelt


Reaksjon mot fornuftstenkingen på 1700-tallet
Rousseaus formulerte tanker om det å vende tilbake til naturen. Disse ble sentrale i utviklingen av romantikke.
Utviklingen med økt industrialisering og sentralisering i en del vest-europeiske land ble sett på med frykt
Liberalisme, individualisme og nasjonalisme appellerte til folk
Filosofen og kunstneren ble satt i sentrum
Skulle skildre indre sider (følelser) ved enkeltindividet
Følelser og fantasi skulle ikke være styrt av logisk resonnement som i klassisismen
Dikteren skulle skildre det uforklarlige gjennom diktningen - være geniet som så og skildret det andre ikke så
Vedtatte formelle mønstre for diktningen måtte brytes slik at disse ikke ble et stengsel for skildringen



To hovedretninger

1. Den radikale romantikken
Påvirket av engelsk romantikk (Byron, Shelley, Keats)
Wergeland den fremste norske radikale romantikeren
Interesse for natur, folkeliv og samfunnsforhold - ser fremover
Kjempet for folkets rett til å opprette egne nasjoner
Diktning skulle være utradisjonell, ikke bestemt av eller låst til tidligere normer
2. Den konservative romantikken
Påvirket av tysk romantikk
Glorifiserte fortiden - ser bakover
Welhaven den fremste norske konservative romantikeren
Politisk konservative
Vedtatte formelle normer for diktning måtte beholdes, de var altså det vi kaller for tradisjonelle






Nasjonalromantikken


Norsk romantikk var sterkt preget av nasjonalromantikk
Nasjonalromantikkens høydepunkt kom på slutten av 1840-årene
Interessen for folkekunsten påvirket dikterne
Folkediktningen (spesielt folkevisene) skulle være et mønster for kunstdiktningen
Det nasjonale gjennombrudd - norsk folkekunst, historie og språk.
Innsamling av norsk folkediktning kom i gang
Utviklingen av et norsk skriftspråk ble påbegynt
Fokus på historie- og språkforskning
Viktig å vise at vi som ung ufri nasjon, hadde en egen norsk kultur på lik linje med andre nasjonalstater.


Sentrale norsk romantikere

Mauritz Hansen


Luren " i 1819
Henrik A. Bjerregaard

skrev "Fjeldeventyret" i 1824
Nasjonalromantikere
Idealiserte bøndene og livet på landsbygda

Henrik Wergeland (1808-1845 )


Aktiv i samfunnsdebatten på "patriotenes" side
Arbeidet for folkeopplysning
Mot embetsmennene - for bøndene, det radikale og nasjonale
Hovedmålet til Wergeland var nasjonal selvstendighet for Norge
Radikal romantiker
Hadde en konflikt gåpende med Welhaven, men var og bror til Camilla Collett - som var Welhavens kjæreste.

Johan Sebastian Welhaven (1808-1873 )


Politisk konservativ på "danomanenes" side
Var motstander av alt som kunne skape uro i det etablerte samfunnet- og - følgelig tilhenger av embetsmannstaten
Så ingen fordeler ved et språklig og kulturelt brudd med Danmark
Konservativ romantiker