Sammensatte tekster

SAMMENSATTE TEKSTER

Sammensatte tekster er tekster der flere uttrykksformer benyttes for å få frem et budskap. Dette kan omfatte alt fra en kombinasjon av bilde og tekst til kombinasjoner av tekst, film og lyd.

Illuminerte manuskripter der bildene utdyper teksten er tidlige eksempler på sammensatte tekster. Senere kom aviser som gjorde sammensatte tekster til et dagligdags fenomen. I nyere tid har publikasjon på internett gjort det mulig å lage langt mer avanserte og kompliserte tekster, med animasjoner, video og lyd integrert som en del av teksten.


Lysbilde:

Globalisering av språk.

Språk i forandring – en spennende reise!

Globalisering er en stadig stigende kulturell og økonomisk utveksling mellom de forskjellige verdensdelene.

Det er på denne måten språket vårt blir forandret, måten vi snakker på dras bare mer og mer bort fra vårt opprinnelige språk.

Med tanke globalisering av språket vårt er det jo handel, arbeid og migrasjon som gjør at språket forandres, mennesker som er fra andre land får kanskje internasjonale jobber i Norge. Organisasjoner som NATO, FN og EU er internasjonale organisasjoner som har medlemmer og arbeidere fra flere land noe som kan skape språkforandringer.

Det at vi lærer språk fra andre og at andre ikke lærer norsk er at vårt språk er vanskelig for andre å lære, vi har bokstaver som andre språk ikke har derfor blir det vanskelig å globalisere det norske språk slik at andre bruker det.

Det at det norske språk får innspill fra andre språk syns jeg er positivt for at vi lærer hvordan vi kan kommunisere med mennesker fra mange forskjellige land og kulturer.

Når det gjelder språket vårt og måten vi snakker til hverandre på har vi innvirkning fra land over hele verden, de fleste slagordene vi bruker stammer fra Amerika og det amerikanske språket.

grunnen til det er at vi vet at alle forstår hva vi sier når vi bruker engelske ord. ”chill”, ”bæd”, ”shit”, ”wow” og ”gudd” er blitt ord jeg og mine venner bruker på en daglig basis og det at alle forstår hva det betyr er ikke noen overraskelse i gjengen, det er en selvfølge.

Det er ikke bare slangspråket som får innvirkning fra andre land, ting vi har i Norge heter det samme på norsk som på andre språk f.eks sofa, croissant, mobil, pc og iphone er ting som brukes i hverdagen og ingen tenker på at disse orda egentlig er amerikanske og norske.

Hadde vi kommet til Amerika og sagt ”sofa” eller ”mobil” hadde de med en gang vist hva vi mente, kommer vil til Frankrike og sier ”croissant” så får vi det samme som vi får hjemme i Norge.

Språket kommer alltid til å være i forandring og nye ord kommer alltid til å oppstå, det blir spennende å se i fremtiden hvordan språket vårt har blitt i forhold til nå og hva som har blitt forandret i både slangspråk og det skriftlige språket.

RESTER, Helle Helle

Kjøreplaner

Novellen omtaler en mann og en kvinne som møtes en kveld på en fest. De bestemmer seg for å gå tur på stranden og ender opp med å ha sex, selvom mannen allerede er gift med sin kone.
Mannen skal kjøre dama til en stasjon etterpå fordi han er redd at kona skal finne ut at han har vært utro, de kjører gjennom en skog der de kjører over en rev. Reven dør ikke, men blir veldig skadet.
Mannen greier ikke å drepe reven for å lindre lidelsen, han kjører derfor videre der de finner ut at siste tog har kjørt.
De kjører derfor tilbake ogg finner reven liggende i veikanten og da sier mannen at etter han har sluppet dama av skal han tilbake og drepe reven.
Han kjører dama tilbake til festen der hun ringer etter taxi, mens hun venter kjører mannen tilbake oog skal drepe reven.
Taxien kommer og dama kjører gjennom skogen og ser da mannen sittende med en spade i hånden, men han har enda ikke greid og drepe reven.

Novellen viser ikkr til noe spessielt, det er bare en vanlig kveld med de menneskene novellen innholder.
Novellen blir fortalt med jeg-fortelle, språket i novellen er veldig hverdansglig med litt banning og slik. Teksten er lett å forstå og inneholder ikke mange tillegsord.
Det er kvinnen som forteller historien, men mye av teksten er opbygget av direkte tale.
Den er kronologisk opbygget, men med spring i tiden på for eksempel hvor det står: ”Han tager min hånd og jeg lader ham gøre det, jeg fryser, sandet er vådt og sætter sig fast i mit hår.”

I teksten må man tenke seg til hva som har skjedd, personer og miljøer blir grovt beskrevet.
Man får vite at mannen er biolog og har netopp kommet hjem fra Canada etter 4 år og han er lykkelig gift med sin kone siden skoletider.
Man er nødt til å tenke seg selv til hva som skjedde.
Fortellern får vi ikke vite noe særlig om, hun forteller egentlig bare om de andre rundt seg, men hun virker litt fortapt.
Hun har ikke kontroll over hva som skjer rundt seg og lar bare alle og alt rundt henne styre seg selv.
Det virker som om hun ikke har dårlig samvittighet for at hun har hatt sex med en gift mann og når hun møter konen hans virker hun også helt normal.
Hun har gitt opp livet og lever i et tomrom som ingen prøver at redde henne ut av, dette er kansje fordi det ikke bare er hun som har d slik.

Det virker som om kona vet at mannen er eller kommer til å begå utroskap, hun har kun akseptert det siden de har vært gift så lenge og er likke like flinke til å kommunisere med hverandre og finne ut av problemer. Det blir bare verre og verre med tiden.

Meningen med teksten er å vise hvordan alle er sammen om å være alene. Ting vi snakker om og ting vi gjør med hverandre er som regel ikke noe verdifullt, vi eksisterer bare i samme verden og slik kommer det alltid til å være.

ARTIKKEL

Tittelen
Tittelen skal kort oppsummere hva artikkelen handler om. Her gjelder det å være kreativ, slik at du fanger leserens oppmerksomhet. Det er tittelen som selger!
Innledningen
Innledningen bør ikke være for lang, og den bør ha sammenheng med neste del, nemlig hoveddelen. Den skal - som overskriften - kort fortelle hva artikkelen handler om, men her med flere ord. Husk å prøve og fange leserens interesse her; bruk virkemidler som får leseren lyst til å lese videre. Et eksempel er at du utelar den mest vesentlige informasjonen - bare hinter til den - slik at leseren blir nysgjerrig, og klikker seg inn for å lese resten.
Hoveddelen
Skal i grove trekk gi mye informasjon på kortest mulig tekst. Artikler kan gjerne ha flere synspunkter på en sak. En artikkel skal være saklig og oversiktlig. Det er saken du skriver om som skal stå i sentrum, ikke du som skriver, men du har lov til å ha meninger om det du skriver om. Du skal på en måte diskutere med deg selv i artikkelen, men på en oversiktlig og saklig måte. Samtidig må du huske å være objektiv, og ikke gjøre artikkelen om til et blogginnlegg.
Det kan vær nyttig å gi konkrete eksempler som kan belyse det emnet du skriver om. Hvis du vil vise til noe andre har sagt eller skrevet, må du sette det i anførselstegn og ikke endre på noe av uttalelsene. Du må også oppgi navnet på personen som har ytret det.

Isolert sett er det bare fem ting du må huske på å skrive om når du skal skrive en god artikkel: hvem, hva, hvor, hvorfor og når. Klarer du å - gjerne indirekte - svare på disse spørsmålene i artikkelen din, har du skrevet en god artikkel. Såfremt norsken din er passe god også da, selvsagt.

Ta for øvrig gjerne med noen bilder som er relevante og/eller passer inn med det du skriver om.
Avslutningen
I avslutningen kan du gjerne - hvis det er mulig - komme til en konklusjon. Den kan også ta opp tråden fra innledningen, eller den kan være en tankevekker. Avslutningen er en god plass å gi uttrykk for dine egne meninger, men husk å uttrykke disse på en mest mulig objektiv måte.