STIKKORD OM KLASSISISME.
*Kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet.
*Strekker seg fra den den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.
*Opplysningstida
*Handelborgerskap
*Franske filosofene Voltaire og Rousseau var blant de mest kjente.
*Naturvitenskap
*Gresk og romersk arkitektur som inspirasjon.
*De viktigste prosasjangerene var epigram, epistel, essay og romanen
*Karakteriske kjennetegn ved klassisisme:
- Hel- eller halvvalmet tak
- Svai i taket ved gesimsen
- Arkoppbygg
- Søylemotiv i fasaden
- Smårutete vinduer (eller engelske skyve-vinduer)
*Klassisisme i Norge
-1814, Norge sto på egne ben.
-Behov for offentlige bygninger
torsdag 30. oktober 2008
fredag 24. oktober 2008
Erasmus montanus
Erasmus Montanus
Ludvig Holberg
* Erasmus Montanus / Rasmus Berg, hovedperson
* Jeppe Berg, hans far
* Nille, hans mor
* Jacob, hans bror
* Lisbedt, hans forlovede
* Jeronimus, hennes far
* Magdelone, hennes mor
* Per Degn, bygdens klokker
* Jesper Ridefogd
* En løytnant
AKT 1:
Rasmus er i København for å studere og skriver brev hjem til faren hans Jeppe, i brevet skriver han på latin som gjør at Jeppe har problemer med å forstå hva Rasmus skriver.
Han får Per som er bygdas klokker til å lese hva som står i brevet, Per kan heller ikke latinsk men later som å er redd for at alle skal få vite dette når Rasmus kommer hjem fra København.
Når Rasmus kommer hjem til bygda synes alle at han oppfører seg rart og som en tulling.
AKT 2:
Rasmus tenker på studentlivet, vi får høre at det å diskutere er viktig for ham. Jacob får ikke kalle ham bror, men må si Monsieur Montanus. Erasmus vil markere at han føler seg høyt hevet over de "ulærde".Erasmus og hans bror begynner å krangle og Erasmus slår sin bror og Nille forsvarer Erasmus. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacop kommer tilbake, og ler av sin bror, og sier at han er en stor tosk. Jacob bar kappen hele tiden selv om det regnet.
AKT 3:
Erasmus forteller at han ikke kom så langt som å snakke med Jeronimus eller hans datter, men begynte å disputere. Han begynner å diskutere med Jesper Ridefogd om jorden er rund eller flat. Per Degn kommer og de begynner å snakke latin sammen, men Per snakker bare tull.Siden han ikke kan latinsk lirer han bare av seg noen gloser og regler. De andre tror at Degnen er den klokeste fordi han svarer på alt. Erasmus møter sin svigerfar Jeronimus. Han holder på at jorden er rund. Hans svigermor og forlovede kommer, og han blir bedt om å si at jorden er flat, slik at han kan få gifte seg med henne. Erasmus holde på sitt, og får dermed ikke gifte seg med henne.
AKT 4:
Erasmus vil ikke gi opp sin mening og går tilbake på det han har sagt. Jesper Ridefogd og Per Degn forhandler mellom de to familiene. Erasmus nekter fortsatt å si at jorden er flat og han beviser at Per Degn bare lyger. Jesper protesterer, og sier at alt det Erasmus sier er løgn. Erasmus svarer med å si at han kan bevise at Jesper er en tyr. Jesper og Per går sin vei. Erasmus får brev fra Lisbed. Hun ber ham om å si at jorden er flat, slik at de kan gifte seg. Hvis ikke vil hun ta livet av seg. Erasmus blir i villrede, men han bestemmer seg for å holde på sitt.
Jacob sier at Erasmus er dum. Han holder også jorden for rund - men hvis noen ga ham noe for å si at jorden var flat - ville han si det for det betyr ikke noe for ham om jorden er flat eller rund. Erasmus sier at æren ved å vinne en diskusjon er det viktigste for ham.
Jacob prøver å bevise at han er mer lærd enn Erasmus - han studerer det som har med jordbruk å gjøre.
AKT 5:
Jesper Ridefogd har hentet en løytnant for å bli kvitt Erasmus. Løytnanten møter Erasmus, og forteller at han har studert naturretten. det var ikke studering for han lærte ikke å disputere, mente Erasmus. Løytnanten vil gi Erasmus penger hvis han klarer å bevise at det er et barns plikt å slå sine foreldre. Det klarer han og han skal få pengene, sier løytnanten. Erasmus vil ikke ha dem, men han får dem allikevel. dermed kan løytnanten bevise at Erasmus er soldat. Han blir nødt til å ta på seg uniform, og må eksersere og får pryl av Niels Corporal.
Erasmus lover at han aldri skal disputere mer. Han ber om unnskyldning og sier at jorden er flat for å slippe å være soldat mer. Da slipper han å være soldat og han får gifte seg med Lisbedt
Ludvig Holberg
* Erasmus Montanus / Rasmus Berg, hovedperson
* Jeppe Berg, hans far
* Nille, hans mor
* Jacob, hans bror
* Lisbedt, hans forlovede
* Jeronimus, hennes far
* Magdelone, hennes mor
* Per Degn, bygdens klokker
* Jesper Ridefogd
* En løytnant
AKT 1:
Rasmus er i København for å studere og skriver brev hjem til faren hans Jeppe, i brevet skriver han på latin som gjør at Jeppe har problemer med å forstå hva Rasmus skriver.
Han får Per som er bygdas klokker til å lese hva som står i brevet, Per kan heller ikke latinsk men later som å er redd for at alle skal få vite dette når Rasmus kommer hjem fra København.
Når Rasmus kommer hjem til bygda synes alle at han oppfører seg rart og som en tulling.
AKT 2:
Rasmus tenker på studentlivet, vi får høre at det å diskutere er viktig for ham. Jacob får ikke kalle ham bror, men må si Monsieur Montanus. Erasmus vil markere at han føler seg høyt hevet over de "ulærde".Erasmus og hans bror begynner å krangle og Erasmus slår sin bror og Nille forsvarer Erasmus. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacop kommer tilbake, og ler av sin bror, og sier at han er en stor tosk. Jacob bar kappen hele tiden selv om det regnet.
AKT 3:
Erasmus forteller at han ikke kom så langt som å snakke med Jeronimus eller hans datter, men begynte å disputere. Han begynner å diskutere med Jesper Ridefogd om jorden er rund eller flat. Per Degn kommer og de begynner å snakke latin sammen, men Per snakker bare tull.Siden han ikke kan latinsk lirer han bare av seg noen gloser og regler. De andre tror at Degnen er den klokeste fordi han svarer på alt. Erasmus møter sin svigerfar Jeronimus. Han holder på at jorden er rund. Hans svigermor og forlovede kommer, og han blir bedt om å si at jorden er flat, slik at han kan få gifte seg med henne. Erasmus holde på sitt, og får dermed ikke gifte seg med henne.
AKT 4:
Erasmus vil ikke gi opp sin mening og går tilbake på det han har sagt. Jesper Ridefogd og Per Degn forhandler mellom de to familiene. Erasmus nekter fortsatt å si at jorden er flat og han beviser at Per Degn bare lyger. Jesper protesterer, og sier at alt det Erasmus sier er løgn. Erasmus svarer med å si at han kan bevise at Jesper er en tyr. Jesper og Per går sin vei. Erasmus får brev fra Lisbed. Hun ber ham om å si at jorden er flat, slik at de kan gifte seg. Hvis ikke vil hun ta livet av seg. Erasmus blir i villrede, men han bestemmer seg for å holde på sitt.
Jacob sier at Erasmus er dum. Han holder også jorden for rund - men hvis noen ga ham noe for å si at jorden var flat - ville han si det for det betyr ikke noe for ham om jorden er flat eller rund. Erasmus sier at æren ved å vinne en diskusjon er det viktigste for ham.
Jacob prøver å bevise at han er mer lærd enn Erasmus - han studerer det som har med jordbruk å gjøre.
AKT 5:
Jesper Ridefogd har hentet en løytnant for å bli kvitt Erasmus. Løytnanten møter Erasmus, og forteller at han har studert naturretten. det var ikke studering for han lærte ikke å disputere, mente Erasmus. Løytnanten vil gi Erasmus penger hvis han klarer å bevise at det er et barns plikt å slå sine foreldre. Det klarer han og han skal få pengene, sier løytnanten. Erasmus vil ikke ha dem, men han får dem allikevel. dermed kan løytnanten bevise at Erasmus er soldat. Han blir nødt til å ta på seg uniform, og må eksersere og får pryl av Niels Corporal.
Erasmus lover at han aldri skal disputere mer. Han ber om unnskyldning og sier at jorden er flat for å slippe å være soldat mer. Da slipper han å være soldat og han får gifte seg med Lisbedt
fredag 17. oktober 2008
Barokken
Barokken var fra 1600-tallet til 1700-tallet, til Guds ære.
Oppstod i Italia og dominerte Euopas kunst og arkitektur.
Kirker og slott var det største innen arkitekturen, innen slott og kirker har vi forskjellige variasjoner katedraler, sognekirker, klosterbygninger, herskapshus i byen og på landet, og framfor alt kongelige slott.
Karakteristiske kjennetegn ved barokk:
* Høyt helvalmet tak
* Skjevrøstet gavl
* Svulstig og rikt profilert listeverk
* Buet overstykke
* Sterke farger i dekoren
* Vindustype
Denne typen stil kom til Norge på omkring 1700-tallet.
Motsetninger
ordikon
innviklet rimmønster
dristige bilder
D.Engelbretsdotter
-Bergen
-Prestefrue
-Norges 1. kvinnelige dikter
"Aftensalme"
1: Be til gud om å sove godt.
2: Kveld og natt – liv og død (alderdom)
3: Dramatiske bilder
5: oppfordret til å bekjenne synder, å gjøre opp for deg.
Handler om livet og tiden, at du blir oppfordret til å be for å bli tilgitt.
mennesket er syndig, du bør be for beskyttelse, bør be for vanskelighetsstilte.
Alle skal dø en gang.
Petter Dass
-nordland
-forklaringer til katekisme (lærebok i kristendom)
-Norges 1 store dikter
-skrev mindre komplisert en andre barokk diktere
"Herre Gud! Ditt dyre navn og ære"
1: Hvordan alle skal være med på å ære og hylle Gud.
2: En oppramsing på hvordan skaperverket skal være med på å hylle og lovprise Gud.
4: Fisken skal lovprise Gud
5: Gud er Gud. Gud trenger ikke mennesker, mennesker trenger Gud.
6: Overdrivelse: 10 000 mange.
Bekjenner du syndene dine oppnår du frelse fra Gud og kommer til himmelen.
Barokk
-1600 tallet
-enevelde fra 1660-union med Danmark.
-Ortodoksi (=rettroende)
-Tro på autoriteter
-Urolig politisk tid.
-prester
-religiøse forfølgelser
-opera
-kristne, dramatiske motiver i kunsten
Barokken var fra 1600-tallet til 1700-tallet, til Guds ære.
Oppstod i Italia og dominerte Euopas kunst og arkitektur.
Kirker og slott var det største innen arkitekturen, innen slott og kirker har vi forskjellige variasjoner katedraler, sognekirker, klosterbygninger, herskapshus i byen og på landet, og framfor alt kongelige slott.
Denne typen stil kom til Norge på omkring 1700-tallet.
Kilder:
http://home.no.net/annlena/barokk.htm
torsdag 2. oktober 2008
Rennesansen:D
Oppgaver til renessansen uke 40
Grip teksten s.54-66
Oppgave a)
Tokolonnenotat renessanse
Stikkord
Dine forklaringer
Gjenfødelse
Nye tanker og ny stil.
filosofien og menneskesynet fra antikke Hellas og Roma som fødes for ny.
Kirken mister makt
Den katolske kirke mister makt pågrunn av indre splittelser og moralsk forfall.
Økonomisk oppgangstid
Frie markeder og nye handelsforbindelser.
Individualismen
Skaffer egen rikdom og gjør individuell karriere.
Det moderne mennesket.
Leonardo da Vinci
Multikunstner dissekerte lik for å finne ut om menneskelig anatomi.
1452-1519
Illustrerer renessanses ide om mennesket som målestokk for alle ting.
Michelangelo
1475-1564
renessansens store billedhugger og kunstmaler.
Italiener.
Renessansemennesket
En allsidig begavelse med en glupende appetitt på kunnskap innenfor alle slas emner.
Humanistene
selvstendige og antiautoritære holdninger
Reformasjonen og Martin Luther
Oppstanden mot pavekirken tidlig på 1500-tallet.
lederen for oppstanden var Martin Luther, krevde morsmål inn i kirken.
Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg
Johan oppfant boktrykkerkunsten på 1400-tallet.
johan 1397-1468
Jeget
medlem av et felleskap
Michel de Montaigne
oppfinneren av essaysjangeren.
Oppgave b)
Hvorfor blir ikke 1500-tallets renessanse så viktig for norsk kultur som for kulturen lenger sør i Europa?
-Renessansen hadde sin utspring i Italia og stoppet litt opp i Danmark der det danske språk og kultur ble styrket.
Dette var en svekkelse av norsk nasjonalkultur.
I Norge brukte vi dansk bibel, på den tida var Norge et kulturelt u-land.
Oppgave c)
Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?
-Skrev bøker om Norge og landets natur.
Grip teksten s.54-66
Oppgave a)
Tokolonnenotat renessanse
Stikkord
Dine forklaringer
Gjenfødelse
Nye tanker og ny stil.
filosofien og menneskesynet fra antikke Hellas og Roma som fødes for ny.
Kirken mister makt
Den katolske kirke mister makt pågrunn av indre splittelser og moralsk forfall.
Økonomisk oppgangstid
Frie markeder og nye handelsforbindelser.
Individualismen
Skaffer egen rikdom og gjør individuell karriere.
Det moderne mennesket.
Leonardo da Vinci
Multikunstner dissekerte lik for å finne ut om menneskelig anatomi.
1452-1519
Illustrerer renessanses ide om mennesket som målestokk for alle ting.
Michelangelo
1475-1564
renessansens store billedhugger og kunstmaler.
Italiener.
Renessansemennesket
En allsidig begavelse med en glupende appetitt på kunnskap innenfor alle slas emner.
Humanistene
selvstendige og antiautoritære holdninger
Reformasjonen og Martin Luther
Oppstanden mot pavekirken tidlig på 1500-tallet.
lederen for oppstanden var Martin Luther, krevde morsmål inn i kirken.
Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg
Johan oppfant boktrykkerkunsten på 1400-tallet.
johan 1397-1468
Jeget
medlem av et felleskap
Michel de Montaigne
oppfinneren av essaysjangeren.
Oppgave b)
Hvorfor blir ikke 1500-tallets renessanse så viktig for norsk kultur som for kulturen lenger sør i Europa?
-Renessansen hadde sin utspring i Italia og stoppet litt opp i Danmark der det danske språk og kultur ble styrket.
Dette var en svekkelse av norsk nasjonalkultur.
I Norge brukte vi dansk bibel, på den tida var Norge et kulturelt u-land.
Oppgave c)
Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?
-Skrev bøker om Norge og landets natur.
Abonner på:
Innlegg (Atom)