Essay-regler

Essay regler:

En definisjon
Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg

Karakteristiske trekk ved essayet:

• ei kortare avhandling retta til eit relativt danna publikum
• ei lettfatteleg, men velskriven betraktning over eit emne
• kort avhandling i populær form om kunstnerisk, vitskapeleg eller eit anna samfunnsmessig interessant emne

Dei vanlegaste retoriske verkemiddel i essayet:

1. Subjektivitet: Forfatterpersonen er tydeleg til stades. Essayet er hans/hennar oppfatning av saka.
2. Vandring i emnet: Forfattaren snakkar som om han vil ta lesaren med på ein "rundtur" i eit emne. Han går gjerne omvegar før han kjem til saka. Rundt sjølve emnet/den raude tråden spinn han anekdotar og frie tankesprang som skal tene til å illustrere det han vil seie.
3. Innforståttheit: Forfattaren vender seg til lesarar med same bakgrunn og danningsideal som han sjølv. Han tar det for gitt at dei er på bølgelengd med han.
4. Prosessualitet: Forfattaren utviklar sine tankar som ein (lang) prosess, der ikkje ytre hendingar, men hans eigne tankar er hovudsaka.
5. Monolog med dialogpreg: Essayet er som ein einetale, men tydeleg retta mot lesaren, ofte så direkte og personleg at det kan verke som samtale/dialog.
6. Dialektisk oppfatning av verkelegheita: Essayisten ser ei sak frå fleire sider. Han er motsetnadsfylt og gjer inntrykk av å ville vere objektiv, mens han eigentleg svært ofte er subjektiv.
7. Skepsis: Essayistens skespsis til ei sak pregar gjerne teksten. Kritikk mot eit eller anna er ofte hovudsaka.
8. Open form: Essayisten gjer ikkje svar på alle spørsmål han reiser, men overlet til lesaren å tenke seg fram til ei løysing eller konklusjon sjølv.
9. Falsk beskjedenheit: Gjer inntrykk av at han veit mindre enn han gjer.
10. Skjult/indirekte argumentasjon blir viktigare enn open argumentasjon i essayet

Forskjellige typer

Personlig essay

Det personlige essayet skrives i jeg-form og bygger ofte på personlige erfaringer og refleksjoner.

Essayet er heller ikke ensidig argumenterende eller misjonerende. Ofte er det vanskelig å se hva essayisten ‘egentlig’ mener.

I essaysjangeren er det akseptert med ‘sidesprang’ fra hovedemnet i form av innfall og digresjoner. I motsetning til kåseriet er som regel essayet ikke humoristisk, det kan inneholde et snev av ironi, men det skal jevnt over være saklig fordi essay er en sakprosatekst. En kan kanskje si det slik at mens kåseriet har som mål å underholde og more, har essayet mer som formål å vekke ettertanke.

Saksessay

Forfatteren av saksessayet setter selve saken i sentrum, mens forfatteren selv trer mer i bakgrunnen. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.

Tekster av Wergeland og Welhaven.

Henrik Wergeland- PIKEN PÅ ANATOMIKAMMERET

• Motiv: En død fattig dame
• Tema: Fattig mot rik - fornemme folk mot fattigfolk
• Handling: Jenta blir overfalt og drept, anatomen som skal utføre obduksjonen kjenner igjen jenta fra nabolaget fra barndommen.
• Rim: Det finns noe enderim, men ikke svært mange. Enderimene ligger spredt i versene f.eks linje 3 og 6 i vers 1 har enderim.
• Metaforer: "Og slipp ei kniven enn på glid i denne armes hjerte", denne metaforen står for overfallet jenta ble utsatt for og selve obduksjonen hun skal utsettes for.
  "Skjebnens hånd" er metafor for overgrip og overgriper.
  

Romantikk

Klassisisme

STIKKORD OM KLASSISISME.

*Kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet.
*Strekker seg fra den den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.
*Opplysningstida
*Handelborgerskap
*Franske filosofene Voltaire og Rousseau var blant de mest kjente.
*Naturvitenskap
*Gresk og romersk arkitektur som inspirasjon.
*De viktigste prosasjangerene var epigram, epistel, essay og romanen

*Karakteriske kjennetegn ved klassisisme:
- Hel- eller halvvalmet tak
- Svai i taket ved gesimsen
- Arkoppbygg
- Søylemotiv i fasaden
- Smårutete vinduer (eller engelske skyve-vinduer)

*Klassisisme i Norge
-1814, Norge sto på egne ben.
-Behov for offentlige bygninger

Erasmus montanus

Erasmus Montanus
Ludvig Holberg

* Erasmus Montanus / Rasmus Berg, hovedperson
* Jeppe Berg, hans far
* Nille, hans mor
* Jacob, hans bror
* Lisbedt, hans forlovede
* Jeronimus, hennes far
* Magdelone, hennes mor
* Per Degn, bygdens klokker
* Jesper Ridefogd
* En løytnant


AKT 1:
Rasmus er i København for å studere og skriver brev hjem til faren hans Jeppe, i brevet skriver han på latin som gjør at Jeppe har problemer med å forstå hva Rasmus skriver.
Han får Per som er bygdas klokker til å lese hva som står i brevet, Per kan heller ikke latinsk men later som å er redd for at alle skal få vite dette når Rasmus kommer hjem fra København.
Når Rasmus kommer hjem til bygda synes alle at han oppfører seg rart og som en tulling.

AKT 2:
Rasmus tenker på studentlivet, vi får høre at det å diskutere er viktig for ham. Jacob får ikke kalle ham bror, men må si Monsieur Montanus. Erasmus vil markere at han føler seg høyt hevet over de "ulærde".Erasmus og hans bror begynner å krangle og Erasmus slår sin bror og Nille forsvarer Erasmus. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacop kommer tilbake, og ler av sin bror, og sier at han er en stor tosk. Jacob bar kappen hele tiden selv om det regnet.

AKT 3:
Erasmus forteller at han ikke kom så langt som å snakke med Jeronimus eller hans datter, men begynte å disputere. Han begynner å diskutere med Jesper Ridefogd om jorden er rund eller flat. Per Degn kommer og de begynner å snakke latin sammen, men Per snakker bare tull.Siden han ikke kan latinsk lirer han bare av seg noen gloser og regler. De andre tror at Degnen er den klokeste fordi han svarer på alt. Erasmus møter sin svigerfar Jeronimus. Han holder på at jorden er rund. Hans svigermor og forlovede kommer, og han blir bedt om å si at jorden er flat, slik at han kan få gifte seg med henne. Erasmus holde på sitt, og får dermed ikke gifte seg med henne.

AKT 4:
Erasmus vil ikke gi opp sin mening og går tilbake på det han har sagt. Jesper Ridefogd og Per Degn forhandler mellom de to familiene. Erasmus nekter fortsatt å si at jorden er flat og han beviser at Per Degn bare lyger. Jesper protesterer, og sier at alt det Erasmus sier er løgn. Erasmus svarer med å si at han kan bevise at Jesper er en tyr. Jesper og Per går sin vei. Erasmus får brev fra Lisbed. Hun ber ham om å si at jorden er flat, slik at de kan gifte seg. Hvis ikke vil hun ta livet av seg. Erasmus blir i villrede, men han bestemmer seg for å holde på sitt.

Jacob sier at Erasmus er dum. Han holder også jorden for rund - men hvis noen ga ham noe for å si at jorden var flat - ville han si det for det betyr ikke noe for ham om jorden er flat eller rund. Erasmus sier at æren ved å vinne en diskusjon er det viktigste for ham.

Jacob prøver å bevise at han er mer lærd enn Erasmus - han studerer det som har med jordbruk å gjøre.

AKT 5:
Jesper Ridefogd har hentet en løytnant for å bli kvitt Erasmus. Løytnanten møter Erasmus, og forteller at han har studert naturretten. det var ikke studering for han lærte ikke å disputere, mente Erasmus. Løytnanten vil gi Erasmus penger hvis han klarer å bevise at det er et barns plikt å slå sine foreldre. Det klarer han og han skal få pengene, sier løytnanten. Erasmus vil ikke ha dem, men han får dem allikevel. dermed kan løytnanten bevise at Erasmus er soldat. Han blir nødt til å ta på seg uniform, og må eksersere og får pryl av Niels Corporal.

Erasmus lover at han aldri skal disputere mer. Han ber om unnskyldning og sier at jorden er flat for å slippe å være soldat mer. Da slipper han å være soldat og han får gifte seg med Lisbedt

Barokken

Barokken var fra 1600-tallet til 1700-tallet, til Guds ære.
Oppstod i Italia og dominerte Euopas kunst og arkitektur.

Kirker og slott var det største innen arkitekturen, innen slott og kirker har vi forskjellige variasjoner katedraler, sognekirker, klosterbygninger, herskapshus i byen og på landet, og framfor alt kongelige slott.




Karakteristiske kjennetegn ved barokk:

* Høyt helvalmet tak
* Skjevrøstet gavl
* Svulstig og rikt profilert listeverk
* Buet overstykke
* Sterke farger i dekoren
* Vindustype

Denne typen stil kom til Norge på omkring 1700-tallet.









Kjennetegn; salme.

Motsetninger

ordikon

innviklet rimmønster

dristige bilder

D.Engelbretsdotter
-Bergen
-Prestefrue
-Norges 1. kvinnelige dikter

"Aftensalme"

1: Be til gud om å sove godt.

2: Kveld og natt – liv og død (alderdom)

3: Dramatiske bilder

5: oppfordret til å bekjenne synder, å gjøre opp for deg.

Handler om livet og tiden, at du blir oppfordret til å be for å bli tilgitt.

mennesket er syndig, du bør be for beskyttelse, bør be for vanskelighetsstilte.

Alle skal dø en gang.

Petter Dass
-nordland
-forklaringer til katekisme (lærebok i kristendom)
-Norges 1 store dikter

-skrev mindre komplisert en andre barokk diktere

"Herre Gud! Ditt dyre navn og ære"

1: Hvordan alle skal være med på å ære og hylle Gud.

2: En oppramsing på hvordan skaperverket skal være med på å hylle og lovprise Gud.

4: Fisken skal lovprise Gud

5: Gud er Gud. Gud trenger ikke mennesker, mennesker trenger Gud.

6: Overdrivelse: 10 000 mange.

Bekjenner du syndene dine oppnår du frelse fra Gud og kommer til himmelen.

Barokk
-1600 tallet
-enevelde fra 1660-union med Danmark.
-Ortodoksi (=rettroende)
-Tro på autoriteter
-Urolig politisk tid.
-prester
-religiøse forfølgelser
-opera
-kristne, dramatiske motiver i kunsten

Barokken var fra 1600-tallet til 1700-tallet, til Guds ære.
Oppstod i Italia og dominerte Euopas kunst og arkitektur.

Kirker og slott var det største innen arkitekturen, innen slott og kirker har vi forskjellige variasjoner katedraler, sognekirker, klosterbygninger, herskapshus i byen og på landet, og framfor alt kongelige slott.

Denne typen stil kom til Norge på omkring 1700-tallet.

Kilder:

http://home.no.net/annlena/barokk.htm

Rennesansen:D

Oppgaver til renessansen uke 40
Grip teksten s.54-66

Oppgave a)
Tokolonnenotat renessanse

Stikkord
Dine forklaringer

Gjenfødelse
Nye tanker og ny stil.
filosofien og menneskesynet fra antikke Hellas og Roma som fødes for ny.


Kirken mister makt
Den katolske kirke mister makt pågrunn av indre splittelser og moralsk forfall.


Økonomisk oppgangstid
Frie markeder og nye handelsforbindelser.


Individualismen
Skaffer egen rikdom og gjør individuell karriere.
Det moderne mennesket.


Leonardo da Vinci
Multikunstner dissekerte lik for å finne ut om menneskelig anatomi.
1452-1519
Illustrerer renessanses ide om mennesket som målestokk for alle ting.



Michelangelo
1475-1564
renessansens store billedhugger og kunstmaler.
Italiener.




Renessansemennesket
En allsidig begavelse med en glupende appetitt på kunnskap innenfor alle slas emner.



Humanistene
selvstendige og antiautoritære holdninger
Reformasjonen og Martin Luther
Oppstanden mot pavekirken tidlig på 1500-tallet.
lederen for oppstanden var Martin Luther, krevde morsmål inn i kirken.



Boktrykkerkunsten og Johann Gutenberg
Johan oppfant boktrykkerkunsten på 1400-tallet.
johan 1397-1468



Jeget
medlem av et felleskap



Michel de Montaigne
oppfinneren av essaysjangeren.



Oppgave b)
Hvorfor blir ikke 1500-tallets renessanse så viktig for norsk kultur som for kulturen lenger sør i Europa?
-Renessansen hadde sin utspring i Italia og stoppet litt opp i Danmark der det danske språk og kultur ble styrket.
Dette var en svekkelse av norsk nasjonalkultur.
I Norge brukte vi dansk bibel, på den tida var Norge et kulturelt u-land.

Oppgave c)
Hva slags bøker skriver Absalon Pedersson Beyer og Peder Clausson Friis?
-Skrev bøker om Norge og landets natur.

TIDSLINJE

Forberedelse til Torsdag

Hvordan skrive en god artikkel

Middeladeren

Eddadikt

Islendingesagaer

Snorre Sturlason

Skald

Renessansen

forteller og synsvinkel


komposisjon


personskildring
Soga om Olav Tryggvason- skildrer Olav

underdrivelse


replikker
Olav,Håkon jarl og trelen Kark-"her vil dei visst." sa ho, "leite etter deg på garden min [...]"

setnngsbygning

Solsangen

SOLSANGEN.

Inntrykket jeg fikk av teksten er at herren, Gud, har skapt alt det gode og at vi takker ham for alt han har gitt oss.
Språket er "gammeldags" og skrevet på en bibelsk måte. "Lovet være du" - det blir helt feil å snakke sånn nå.

Det er en del gjentakelser i teksten, og flere beskrivelser.
Denne teksten er en positiv og glad sang.
Forfatteren bruker mye slektsord, mener at alt så fins er en familie.
Lite rim i strofene.

Norsk-middelalderen

Sammendrag fra s.10-25.

I europeisk historie regnes middelalderen som tida fra ca. 500-1500 e.Kr.
Middelalderen var en tid med mye forskjellig litteratur, men ble sett på som en mørk og stillestående tid.
Middelalderen var preget av mangfold og utvikling:
-pavekirken vokset seg sterk.
-folketalle steg.
-byene ble større.
-pestbølger rammet europa
og mer.

Fire forhold vi må tenke over når vi beskriver litteratur fra middelalderen er:
-Muntlig og skriftlig
-Sjangerbegrepene
-Lesere og litterære miljøer.
-Forfatteren.

Mosaikkunsten ble utviklet og ble brukt i kirker og til religiøse bilder.
det var diskusjoner om at avbilding av hellige personer skulle være lov, forbudet som ble lagt ble opphevet i 843.

Den katolske kirke var en dominerende faktor i kulturlivet i middelalderen, bibelen var skrevet på latin så alle kirkelige ritualer foregikk på latin.
Munke- og nonneordener oppstod og klosterbevegelsen grep om seg.

Fra 1100-tallet vokste det frem universiteter i flere byer i Europa.

Ridderen var en helt i middelalderen, riddere me dyrket i litteraturen.
De skulle være modige og allti villige til å kjempe for sin herre og sin dame.

Det ble utvilket en egen sjanger; "speil" eller "speculum" som var en lærebok eller et leksikon.

Middelaldermennesket levde korte liv truet av sykdom og død, det sikreste var å være lydig mot gud og kirken.
Karneval var en fest kirken gav kristent innhold, det var en fest der alle kunne slippe seg løs.

Den romanske stilen som dominerte fra ca. 1000-1150 ble avløst av gotisk stil fra ca. 1150-1500

Dette var det jeg fikk med meg fra det jeg leste:)!

Min første blogg.

Hei :)
Dette e min fusste blogg... jippi:D


Kos dåkk!
Snææcs<3