torsdag 8. januar 2009

Romantikken

Historisk bakgrunn


Den franske revolusjon i 1789 la et viktig grunnlag for utviklingen av romantikken
Borgerskapet fikk politisk makt, monarkiet og adelen og adelen fikk sin makt redusert
Liberalismen vokste fram med krav om politisk, økonomisk og kulturell frihet for borgerskapet
Stadig sterkere krav om menings-, tros- og ytringsfrihet
Stat og kirke skulle ikke lenger kunne bestemme hva den enkelte skulle mene, staten skulle tjene enkeltindividet. Ikke omvendt som tidligere.
Nasjonalismen vokste fram - holdningen til enkeltindividets rettigheter. En hovedtanke var at et lands grenser skulle følge folkegrensene - de etniske grensene.
Nasjonalismen skapte en rik nasjonal litteratur der hovedinteressen var rettet mot landets natur, historie og folkeliv
I Norge førte den historiske utviklingen til oppløsningen av unionen med Danmark og opprettelsen av Norge som selvstendig stat i 1814.
* Grunnloven av 1814 var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776 og den franske revolusjonens frihetstanker

Grunnloven av 1814 ble sett på som radikal, den ga for eksempel flere gruper stemmerett enn vanlig.
Det ble viktig å understreke Norges nye rolle som egen stat etter at den nye unionen med Sverige trådte ikraft etter 1814
Litteratur og kunst vil ofte ha en nasjonsbyggende funksjon (felles identitet)
Skriftspråket var fortsatt dansk, og dansk kultur dominerte i overklassen
Nasjonalismen poengterte at et folk skulle ha sin egen nasjon
Dersom bønder og andre skulle ha en mulighet til å få økt sin politiske makt så måtte de føle seg trygge i sitt eget språk/sin egen kultur



Romantikken generelt


Reaksjon mot fornuftstenkingen på 1700-tallet
Rousseaus formulerte tanker om det å vende tilbake til naturen. Disse ble sentrale i utviklingen av romantikke.
Utviklingen med økt industrialisering og sentralisering i en del vest-europeiske land ble sett på med frykt
Liberalisme, individualisme og nasjonalisme appellerte til folk
Filosofen og kunstneren ble satt i sentrum
Skulle skildre indre sider (følelser) ved enkeltindividet
Følelser og fantasi skulle ikke være styrt av logisk resonnement som i klassisismen
Dikteren skulle skildre det uforklarlige gjennom diktningen - være geniet som så og skildret det andre ikke så
Vedtatte formelle mønstre for diktningen måtte brytes slik at disse ikke ble et stengsel for skildringen



To hovedretninger

1. Den radikale romantikken
Påvirket av engelsk romantikk (Byron, Shelley, Keats)
Wergeland den fremste norske radikale romantikeren
Interesse for natur, folkeliv og samfunnsforhold - ser fremover
Kjempet for folkets rett til å opprette egne nasjoner
Diktning skulle være utradisjonell, ikke bestemt av eller låst til tidligere normer
2. Den konservative romantikken
Påvirket av tysk romantikk
Glorifiserte fortiden - ser bakover
Welhaven den fremste norske konservative romantikeren
Politisk konservative
Vedtatte formelle normer for diktning måtte beholdes, de var altså det vi kaller for tradisjonelle






Nasjonalromantikken


Norsk romantikk var sterkt preget av nasjonalromantikk
Nasjonalromantikkens høydepunkt kom på slutten av 1840-årene
Interessen for folkekunsten påvirket dikterne
Folkediktningen (spesielt folkevisene) skulle være et mønster for kunstdiktningen
Det nasjonale gjennombrudd - norsk folkekunst, historie og språk.
Innsamling av norsk folkediktning kom i gang
Utviklingen av et norsk skriftspråk ble påbegynt
Fokus på historie- og språkforskning
Viktig å vise at vi som ung ufri nasjon, hadde en egen norsk kultur på lik linje med andre nasjonalstater.


Sentrale norsk romantikere

Mauritz Hansen


Luren " i 1819
Henrik A. Bjerregaard

skrev "Fjeldeventyret" i 1824
Nasjonalromantikere
Idealiserte bøndene og livet på landsbygda

Henrik Wergeland (1808-1845 )


Aktiv i samfunnsdebatten på "patriotenes" side
Arbeidet for folkeopplysning
Mot embetsmennene - for bøndene, det radikale og nasjonale
Hovedmålet til Wergeland var nasjonal selvstendighet for Norge
Radikal romantiker
Hadde en konflikt gåpende med Welhaven, men var og bror til Camilla Collett - som var Welhavens kjæreste.

Johan Sebastian Welhaven (1808-1873 )


Politisk konservativ på "danomanenes" side
Var motstander av alt som kunne skape uro i det etablerte samfunnet- og - følgelig tilhenger av embetsmannstaten
Så ingen fordeler ved et språklig og kulturelt brudd med Danmark
Konservativ romantiker

Ingen kommentarer: